I november 2026 gikk Arbeidstilsynet gjennom timelistene til ett selskap på byggeplassen for et datasenter i Skien. De fant 139 brudd på overtidsbestemmelsene og fire brudd på hviletidsreglene. I det verste tilfellet var det registrert 62,7 timer overtid på fire uker. Lovens grense er 25.
Selskapet mener at deler av avviket skyldes at lunsjpauser ikke ble registrert riktig. Det er et viktig poeng: Feil registrering kan se ut som lovbrudd, og da er det arbeidsgiveren som må forklare. Tilsynet varslet også dagbøter på 4.500 kroner for å få arbeidsavtaler og timelister.
Arbeidsgivere i Norge er iht arbeidsmiljloven §10-7 lovpålagt å ha oversikt over hvor mye hver enkelt ansatt jobber, men det er ikke godt nok å bare ha sum arbeidstid pr dag eller en liste med datoer, klokkeslett og timer. Arbeidstilsynet har en egen artikkel om registrering av arbeidstid her. I korte trekk beskriver den at arbeidsgiver har ansvar for:
Arbeidstilsynet vil ved kontroll be om oversikt som viser:
Kan vi på to minutter vise Arbeidstilsynet nøyaktig når et utvalg av våre ansatte jobbet en bestemt dag for tre måneder siden? Hvis svaret er nei, er systemet ofte ikke godt nok.
Mange arbeidsgivere registrerer kun planlagt arbeidsplan eller kontraktsfestet arbeidstid, ikke faktisk arbeidstid. Hvis bare planen registreres, bryter man kravet i loven. Loven krever faktisk arbeidstid, inkludert overtid.
Arbeidstilsynet forventer normalt at oversikten også viser pauser, spesielt hvis de ikke er betalt. Ofte godtas det at ansatte ikke registrerer pause dersom det ikke er avvik til planlagte, ikke-betalte pauser. Dersom ansatte jobber i pause må dette registreres. Registrering av pauser er viktig for å kontrollere arbeidstid og hviletid.
Noen bedrifter lar ansatte føre 37,5 timer per uke eller 7,5 timer per d ag. Slik registrering bryter med kravet om registrering av tidspunktet for arbeidets start og slutt og er dermed ikke tilstrekkelig.
Hvis overtid ikke registreres tydelig, er det vanskelig å dokumentere at overtidsgrensene overholdes, at de ansatte får riktig overtidsbetaling, og at hviletidsreglene følges. Dette er et av punktene Arbeidstilsynet oftest reagerer på.
Overtidsgrensene måles ikke bare per dag, men over perioder. De alminnelige grensene er 10 timer per sju dager, 25 timer per fire uker og 200 timer per 52 uker. I tillegg skal de ansatte ha minst 11 timers sammenhengende hvile per døgn og 35 timer per uke. Uten løpende oversikt oppdager man ofte bruddene først når grensen allerede er passert. I Skien var den verste fire-ukers-perioden mer enn dobbelt så høy som grensen.
Mange tror at fleksible arbeidsformer betyr at registrering ikke er nødvendig. Dette er feil. Arbeidstiden skal registreres også ved fleksitid, hjemmekontor og arbeid utenfor arbeidsstedet.
Ved tilsyn må dere kunne legge fram timelister, og ofte også arbeidsavtaler, innen kort frist. I Skien ble det varslet dagbøter på 4 500 kroner for å få dokumentasjonen. Ligger timene spredt i regneark, papirlister og ulike systemer, tar det tid å samle dem, og det er lett å gjøre feil.
Ansatte i ledende eller særlig uavhengig stilling er unntatt arbeidstidsreglene, også kravet om registrering. Mange bedrifter bruker unntaket for bredt. 14. oktober 2026 slo Høyesterett fast at unntaket skal tolkes snevert (HR-2026-2227-A). Fleksibel arbeidstid og frihet i hvordan arbeidet gjøres er ikke nok. Det avgjørende er om arbeidstakeren reelt kan bestemme hvor mye og når hen jobber. Frister og prosjektrammer teller med.
Er dere i tvil om en stilling er unntatt, bør arbeidstiden registreres. Uten registrering er det vanskelig å dokumentere arbeidstiden hvis klassifiseringen viser seg å være feil, og det kan gi krav om etterbetaling av overtid. Les mer: Særlig uavhengig stilling etter Høyesterettsdommen
Vi har laget en sjekkliste som gjør det enkelt å vurdere om man registrerer arbeidstid i henhold til kravene i Arbeidsmiljøloven. Last ned kravene her: